Hopp til innhold

Valborgsnatten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Valborgsnatten og valborgsmessen 30. april blir fortsatt feiret i Sverige og Finland. Bildet viser valborgsbål, valborgsmässobål eller majbrasa, i Stockholm-forstaden AkallaValborgsmässoafton eller sista april 2005. Ifølge folketroen møtes heksene til heksesabbat denne natta, og bålet skal holde onde ånder vekk.

Valborgsnatten eller Valborgnatten (tysk Walpurgisnacht, engelsk Walpurgis Night) er en tradisjonell fest knyttet til den katolske feiringen av Sankt Valborg (Walpurgis, Walburga, 710–779) om kvelden valborgsmesseaften eller valborgmesse (latin festum Valburgis virginis) 30. april eller natt til valborgsdag 1. mai.[1][2]

Den kristne minnedagen har falt sammen med en stor nord- og sentraleuropisk vårfest med hedenske røtter, og tradisjonene har blitt blandet sammen i den folkelige markeringen.[3] Valborgsmesseaften, kvelden før natten, har blitt feiret på ulikt vis i blant annet Sverige, Finland, Estland, Tsjekkia og Tyskland. Ifølge folketroen ble det holdt heksesabbat denne natten, og bålbrenning skulle beskytte mot onde makter. Flere steder pyntet man også hus med nyutsprunget løv til 1. mai som en feiring av fruktbarhet og markens grøde.

Valborgsdag inntreffer seks måneder etter allehelgensdag (1. november).

Mens betegnelsene Valborgmesse og Valborgsmässa har blitt brukt i Danmark og Sverige,[4] har markeringen hatt liten betydning i Norge.[5] Tradisjonen med beskyttende bål har i Norge isteden blitt forbundet med feiringen av sankthans midt på sommeren. Skikker på Sørvestlandet kan likevel knyttes til den kontinentale vårfesten 1. mai.[6]

Feiring av Walpurga ved det tyske fjellet Brocken Valborgsmesseaftenen 1932. Walpurga beskyttet mot heksekunster og et eget «Walpurgis-tog» på Brocken-jernbanen med utkledte hekser og demoner ble sendt til Brocken (Blokksberg).

Katolsk bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Navnet skriver seg fra den angelsaksiske helgenen Sankt Valborg (Walpurga, ca. 710779). Hun var abbedisse i klosteret i Heidenheim i Schwaben i Tyskland. Den katolske helgenfeiringen av henne ble imidlertid knyttet til allerede etablerte, hedenske vår- og fruktbarhetsriter fra eldre tid.

Feiring og tradisjoner

[rediger | rediger kilde]

Valborgsmesseaften blir fremdeles feiret blant annet i Sverige, Finland og Tromsø. Tradisjonene varierer, men i Sverige tennes et bål som kalles majbrasa eller valborgsmässobål, og det er ofte fyrverkeri. Ved Lunds universitet er det også spesielle arrangementer denne sista april. I Helsingfors blir statuen av Havis Amanda påsatt en studentlue denne kvelden. I Åbo synger studentkoret Brahe Djäknar, sammen med Florakören, inn våren på Vårdberget klokken 18 finsk tid. Dette sendes direkte på nasjonal finsk TV (Yle 5). Mennesker samles da i Vårdbergsparken for å følge programmet, tar på seg studentluene sammen, og skåler med musserende vin. I Finland er det ingen fyrverkeri på Valborgsmesseaften.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Holck, Per (1942-) (1993). Merkedager og gamle skikker. [Oslo]: Cappelen. s. 53. ISBN 8202140277. 
  2. ^ Skjelbred, Ann Helene Bolstad (1941-) (1995). År og dag: tradisjoner i årets løp : bibliotekarens lille oppslagsbok. [Oslo]: Universitetsbiblioteket i Oslo. s. 16. ISBN 8270002445. 
  3. ^ Troels-Lund, Troels (1940). Daglig liv i Norden i det sekstende århundre. Oslo: Gyldendal. s. 508–539. 
  4. ^ Molland, Vera (1909-1999) (1978). Helg og høytid i hjemmet. Gyldendal. s. 112. ISBN 8205108706. 
  5. ^ Kopperud, Tore (1943-) (1986). På vandring gjennom kirkeåret. Oslo: Luther. s. 153. ISBN 8253174543. 
  6. ^ https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Leksikon:Valborgsmesse Norsk historisk leksikon om Valborgsmesse

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]